Tor André Sandum

Bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse. Sertifisert personlig trener. Går motvillig i dress ved viktige anledninger.
Bilde av Tor André Sandum

SandumPT er omtalt i

Kort om meg

Jeg heter Tor André Sandum.

Jeg har en bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse fra Norges Idrettshøyskole. I tillegg er jeg sertifisert personlig trener fra samme institusjon og interesserer meg for styrketrening, utholdenhetstrening, ernæring og arbeidsfysiologisk testing.

Min interesse for trening og utvikling av treningsprogrammer gjør at jeg til stadighet befinner meg med hodet dyppet i vitenskapelige artikler og studier. Jeg mener at selvutvikling er et must også etter endt utdanning på grunn av raske endringer i treningsfeltet.

Filosofien min går ut på lystbetont trening, vitenskapelig grunnlag og personlig tilpasning for best treningseffekt. Det hjelper ikke å ha det beste programmet eller kostholdet hvis du ikke liker det og aldri gjennomfører planen du har lagt opp.

Når jeg ikke er å finne på treningssenteret eller i skogen med hunden, så sitter jeg gjerne med artikkelskriving eller utvikling av programmer jeg ønsker å teste ut.

Jeg er lidenskapelig opptatt av trening og helse. Med mine mange års erfaring har jeg mye lærdom jeg ønsker å dele, og jeg har skrevet for publikasjoner som Fitnessbloggen, Treningsforum og X-life.

Om det er noe du lurer på må du mer enn gjerne ta kontakt!

Visjon, misjon og verdier

Visjon

Min visjon er at alle mennesker, uansett hvem de er, skal kunne oppnå kroppen de ønsker seg. Dette gjelder uansett om målet er å se bra ut naken, bli sterkest i styrke­rommet, være komfortabel med seg selv, kunne løpe raskt og langt eller rett og slett bare få en god alderdom. Jeg ønsker at alle skal kunne nå sine mål på sine egne premisser ved å følge sin egen vei, og at resultatene man oppnår varer livet ut.

Misjon

Min misjon er å drive opplysning i trenings­­­­­vitenskap gjennom å skrive lett­­­­leste artikler, lage trenings­­­­­programmer som fungerer, holde engasjerende foredrag og tilby tilpasset personlig veiledning for at min visjon skal bli til virkelighet. Trenings­­­­­bransjen har blitt ødelagt av click-bait og lettvinte løsninger som tømmer kontoen din uten at de fungerer i lengden. Min misjon er å endre bransjen fra innsiden.

Verdier

Alt jeg gjør skal være forankret i mitt verdi­­sett. Jeg skal være ærlig, ydmyk og alltid åpen for læring og utvikling. Jeg skal dele av min kunnskap når jeg ser et behov for det, uten at du skal trenge å ta initiativet. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å yte service utover hva som forventes. Ikke minst skal jeg ha ekte engasjement rundt hva akkurat du ønsker å oppnå, uten at jeg skal legge mine egne tolkninger og føringer på hva som bør være ditt mål.

Min historie

Jeg husker godt første gang jeg ble introdusert for treningsindustrien. Se for deg en spinkel gutt på 13 – 14 år, full av kviser, som aldri hadde rørt en vekt før. Ikke var jeg spesielt god i noen idrett heller. Ikke fotball engang. Så lenge jeg var på motstanderlaget ditt, så var du fornøyd. Jeg var gjerne mer interessert i å snurre rundt med trynet retta mot skyene, dagdrømmende om livets store mysterier. Ballredd var jeg også. Nei, fotball kunne være noe for andre folk.

Bildet under er tatt noen år og kilo senere, etter en solid kvisekur.

tor-som-ung-kar

Interessen for trening

Google hadde blitt en greie, så jeg søkte. Gjerne på engelsk, fordi det var lettere å finne bra stoff på den måten. “How to build muscle”. “How to get ripped”. “How to get a sixpack”. For det var jo det jeg ville - å bygge muskler. Bli sterk. Ha noe å vise til, annet enn fall i håret og en liten beinlengdeforskjell.

Så jeg startet å følge såkalte “guruer”. De som kunne utrolig mye om trening, kosthold og helse. Du vet, ting som “kjøp e-boken min, og jeg løser alle problemene dine”. Det var først mange år senere at jeg skjønte hvor full av dritt treningsbransjen er. Hvem som helst kan kalle seg en ekspert, uten noen form for faktisk kunnskap innabords.

Jeg startet derfor min egen kunnskapsreise. Det begynte med at jeg prøvde å lese den vitenskapelige litteraturen, før jeg skjønte at jeg måtte ha en god base i bunn for å kunne sette ting ut i praksis. Jeg meldte meg derfor opp på et årsstudium i idrett med plan om å ta en bachelorgrad i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse.

Motgangen og illusjonen

Jeg trente styrke, spiste bra, var aktiv og livet smilte. Helt til det ble sint på meg. I alle fall føltes det sånn. For under studiene gikk jeg meg litt vill. Presset om gode karakterer og en ganske lang pendlervei gikk til hodet på meg. Jeg ble sliten, og orket ikke å trene så mye. Likevel spiste jeg som en tungvektsbokser på vei mot sin tyngste matchvekt noen sinne.

All form for vektoppgang og trangere klær ble tilegnet muskelvekst. Folk begynte å se på meg at jeg ble tyngre. At jeg hadde lagt på meg i ansiktet. “Det er bare muskler dette”, sa jeg da mamma fortalte meg at jeg hadde blitt en del større siden hun så meg sist. Det var jo ikke det, men jeg klarte ikke å se det selv.

Det var to ting som vekket meg fra illusjonen. Den første var en kommentar jeg fikk under et besøk hos noen som ikke hadde sett meg på veldig lenge. Jeg husker at jeg gikk opp trappa og ut døra til hagen. Der satt de, og jeg gikk bort for å hilse. “Å, han har lagt på seg litt. Han var jo så tynn før. Dette kledde han!”.

Lagt på meg du liksom. Ja, jeg har jo lagt på meg muskelmasse, men jeg er da fortsatt tynn!

Tvilen...

Likevel var det noe i meg som begynte å tvile. Jeg tvilte på meg selv, på mitt eget kroppsbilde. Jeg hadde jo ikke trent så mye i det siste, kanskje? Først da jeg dro på en liten kosetur til London med samboeren og et vennepar, så slo det meg. Vi dro til Chinatown for å spise på en restaurant. Der bestilte vi en slik rett man skal dele. 6 – 9 personer stod det på den. Vi var bare 4.

“Ah, no problem for you! I can see you like to eat. You’ll eat the rest, yeah?”

Kelneren slengte kommentarer hele kvelden. “Haha, morsomt”, tenkte jeg bare. Ja, jeg likte å spise. Jeg var jo på “bulk”. Skulle bli stor og sterk, si! Og så fikk jeg se bildene fra turen - bildene som forandret alt.

tor-som-lubben-kar

Sjokket

“HVEM ER DET??” skrek jeg før jeg besvimte halvnaken på soverommet med mobilen i den ene hånda og ansiktet i den andre. I alle verdens dager og rike, det kunne da ikke være meg? Jo, sannelig var det meg. Var jeg virkelig SÅ lubben? Kunne de to siste årene med mye mat og ingen trening virkelig føre til en slik katastrofe? Var det ikke muskler likevel altså?

Nei og nei, hva måtte folk tenke. Her var jeg snart utdannet personlig trener med en bachelorgrad i idrettsvitenskap. Og spesialisering i fysisk aktivitet og helse attpåtil. Så klarer jeg bare én pull-up, jeg veier over 90 kg, har ikke trent skikkelig på to år og har høyt blodtrykk i den grad at legen ville gjennomføre 24-timers registrering for å sjekke at det ikke var noe farlig.

Det var på tide å ta seg sammen. Skikkelig.

Veien mot målet

Ved å bruke kunnskapen jeg hadde tilegnet meg gjennom bachelorgraden, samt min økte forståelse for den vitenskapelige litteraturen, så startet jeg prosessen min. Jeg gikk ned i vekt, startet å trene skikkelig, fikk inn rutinene og vanene og spiste mye bedre. Først og fremst en mindre mengde mat, men også sunnere enn før. Så giftet jeg meg med samboeren som hadde vært med meg fra spinkel, til lubben og hele veien tilbake til sunn og frisk igjen.

tor-og-anja-gifter-seg

Det var enkelt, men det var ikke lett. Jeg lærte veldig mye av å gå gjennom denne prosessen selv. Jeg følte meg nesten forrådt av industrien som jeg så sårt ønsket å være en del av. Jeg hadde jo bachelorgrad i dette! Hvordan kunne jeg la meg selv nå det punktet?

Selv om jeg klarte å sortere ut de enkle prinsippene fra de tusenvis av artiklene som finnes der ute, så slet jeg. Jeg visste liksom hvor enkelt det var. Likevel var det vanskelig. “Det er bare å spise mindre enn du forbrenner. Det er bare å trene mer. Det er bare å ...”. Nei, det er så mange andre nyanser man ikke ser før man har vært gjennom det.

Alle kan klare det jeg klarte

Men jeg klarte det – og det kan du også! Det går jo fortsatt opp og ned, selvsagt. Noen dager er tyngre enn andre. Treningsmotivasjonen kan svikte og jeg kan fortsatt danke nedpå en hel pose ostepop på en kveld. Men vet du hva? Jeg klarer fortsatt å holde den nye vekta. Jeg klarer fortsatt å bygge muskler, og jeg får fremdeles fremgang.

Jeg har ikke spesielt gode gener for bygging av muskler eller å holde meg tynn. Denne delen av livet mitt lærte meg at hvis jeg blir overlatt til meg selv, da spiser jeg ALT for mye. Selv om jeg velger de riktige matvarene, så har jeg ofte lyst på mer. Derfor må det skikkelige strategier på plass.

Det handler om å ha den riktige tenkemåten. Et “mindset”. Man må legge inn de riktige strategiene. Dette er ting du kun kan lære, føle og oppleve selv. Det er veldig individuelt. Men det skader jo ikke med litt hjelp på veien?

Akkurat det er grunnen til at jeg gjør det jeg gjør. Hvis historien min inspirerte deg, så håper jeg at du blir med på bevegelsen. La oss ta makten tilbake fra treningsindustrien. La det handle om deg. Veien mot helse og treningsglede skal være morsom. Vi skal ikke ha de samme målene, og vi når dem ikke ved å gå de samme stiene.

Skap din egen vei – ett steg av gangen.