Åpent brev til Mari Krogshus: Ikke spre feilinformasjon!

Jeg blander meg vanligvis ikke inn i andre folks saker. Jeg liker best å fokusere på det jeg kan bidra med for å gjøre verden til et bedre sted. Dessverre befinner jeg meg i en situasjon der disse to tingene overlapper hverandre. Akkurat nå vil det å blande seg litt i en annen persons saker også kunne gjøre verden litt bedre.

Derfor ønsker jeg i dag å ta tak i det jeg mener er uheldig bruk av vitenskap. Dette gjelder noen som har en stor følgerbase på Facebook, nemlig Mari Krogshus. Dette er ikke et angrep på henne som person, og jeg oppfordrer selvsagt alle til å holde seg for god til slikt.

Resultatene hun skaper for sine kunder snakker for seg selv. Jeg mener hun gjør mye bra for verden. Hun er sikkert en kjempehyggelig, snill, raus og god person som bare ønsker det beste for sine kunder og medmennesker.

Likevel synes jeg det er viktig at man får lov til å være kritisk til informasjonen hun serverer sine over 23 000 følgere (på nåværende tidspunkt). For meg så virker det som om Mari Krogshus bevisst eller ubevisst prøver å forvrenge forskningen slik at den passer inn i hennes virkelighetsbilde.

Fortsett å lese, så skal jeg gå gjennom et av hennes Facebook-innlegg bit for bit for å se om det hun påstår faktisk støttes av kildene hun siterer.

Nå passer det seg å gjenta at dette ikke er et angrep på Mari som person. Jeg har kun et ønske om å trekke fram noen problematiske sider ved hennes «vitenskapelige» innlegg på Facebook. Utover det får hver enkelt gjøre seg opp sin egen mening. Jeg presenterer bare vitenskapen slik jeg ser den.

Mari Krogshus som evig sannhetssøker

Mari bedyrer ofte at hun er vitenskapelig av seg. Hvis hun får kritikk på innleggene sine, så forsvarer hun seg med at det er vitenskap og forskning, ikke synsing.

På hjemmesiden sin beskriver hun seg selv per august 2019 som en «evig sannhetssøker».

For meg så skurrer dette veldig. Man kan ikke kalle seg sannhetssøker og samtidig håndplukke studier som passer budskapet man ønsker å få frem, samtidig som man forkaster studier som viser det motsatte.

Og som jeg skal vise gjennom denne artikkelen:

Man kan ikke kalle seg sannhetssøker når man regelrett feilrapporterer innholdet i vitenskapelige studier på en så grov måte at en skulle tro at man ikke engang har lest studiene!

Mari Krogshus har en bachelorgrad i ernæring

På hjemmesiden hennes står det også per august 2019 at hun har en bachelorgrad i ernæring, men at det ikke er den som gjør at hun er full av kunnskap om kosthold og vektnedgang.

Nei vel? Hvis det ikke er graden hennes som gjør at hun har kunnskapen, hva er det da?

Man skulle tro at en bachelorgrad gjør folk i stand til å lese og tolke vitenskapelige studier – ja kanskje til og med sette dem inn i en større sammenheng.

Hvis hun ikke har brukt denne kunnskapen aktivt etter endt skolegang, er det da Google-søk og håndplukking av studier som allerede passer hennes verdensbilde som er «utdanningen»?

Mari Krogshus har som nevnt sine kritikere på Facebook, men hun slår alltid tilbake med at «dette er forskning, ikke synsing».

Mari Krogshus har også kritikere

Det problematiske Facebook-innlegget

I dag har jeg lyst til å ta for meg spesielt ett innlegg på Facebook som jeg bet meg merke i. Det hele begynte med at noen siterte dette innlegget i et emne på forumet til Kvinneguiden. Budskapet om at man bør innta mer mat av høyere kvalitet er jeg ikke uenig i. Problemet jeg har med innlegget er måten vitenskapen er brukt på.

Hvis dette Facebook-innlegget ikke bare er en glipp fra Mari Krogshus, så understreker det tydelig problemene bak hennes «vitenskapelige metoder».

Studiene siteres så feil at det blir vanskelig å vite hva som er fakta og fiksjon i hennes andre innlegg. Det er her kjernen av problemet ligger, ikke nødvendigvis i det underliggende budskapet om sunn mat i dette spesifikke innlegget.

Mari Krogshus feilinformasjon

Jeg la igjen en kommentar, men det har ikke lyktes meg å få svar på denne enda. Derfor tenkte jeg at jeg kunne skrive dette åpne brevet for bedre å kunne beskrive tankene mine.

Jeg ønsker å gå dypere ned i materien for å se om det hun sier faktisk støttes av forskningen hun bruker.

Når det kommer til vitenskap er det viktig at vi ser på hele litteraturen samlet, og ikke bare enkelte studier. Samtidig er det viktig at vi faktisk rapporterer det samme som studiene når vi omtaler dem. Det er her jeg mener Mari Krogshus tråkker kraftig i salaten.

Før vi dykker dypere føler jeg igjen at jeg må understreke at jeg er enig i at mesteparten av kostholdet burde være såkalt “sunn mat”. Dette vil gi økt metthetsfølelse, mer energi, bedre bakterieflora i tarmen og ikke minst flere sunne næringsstoffer.

Det er også lurt å for eksempel øke proteininntaket. Det har seg nemlig slik at kroppen bruker mye energi på å fordøye protein. Du kan altså innta mer av proteinrike matvarer enn av for eksempel sukkerholdige matvarer før du legger på deg.

Likevel gjelder fortsatt kalorier inn vs. kalorier ut.

En kilokalori er bare en energienhet. Hvis kroppen din absorberer 100 kcal fra sjokolade og 100 kcal fra kyllingfilet, så er det akkurat det samme energimessig.

Med tanke på proteinsyntese, metthetsfølelse eller næringsinnhold blir det selvsagt ikke det samme. Du vil kunne putte flere kilokalorier med kyllingfilet inn i munnen enn sjokolade, siden det koster mer for kroppen å fordøye protein. Dette er et godt argument for å spise mer mat av høy kvalitet.

Likevel er den totale energibalansen akkurat lik om man bare ser på kaloriene som faktisk absorberes i kroppen. Det er ikke noe magisk med kalorier fra kyllingfilet når vi koker det ned til energien som faktisk står igjen etter fordøyelse.

Det er kanskje flisespikkeri, men det er lett å misforstå eller tolke dette på feil måte. Du kan for eksempel tro at du går ned i vekt i et kalorioverskudd om du bare ser på kaloriene som går inn i munnen.

Det er denne forenklingen folk bruker når de skal argumentere seg vekk fra at energi inn kontra energi ut er det vesentlige å kontrollere når man skal ned i vekt.

Ja, du putter flere kalorier inn i munnen. Likevel går du fortsatt i minus når vi ser på hele prosessen, inkludert energien kroppen bruker på å fordøye maten.

At man får større metthetsfølelse og føler at man kan spise mer mat når denne er av høy kvalitet er helt irrelevant for matematikken bak dette. Denne foregår jo etter at kaloriene først er absorbert i kroppen.

Det betyr ikke at kvalitet på mat er irrelevant. Å først og fremst spise mat av høy kvalitet er det beste valget. Dette skriver jeg bare for å understreke at man fortsatt må kontrollere kaloriinntaket på et eller annet vis. Bare så det er på det rene.

Leser egentlig Mari Krogshus studiene hun bruker som kilder?

Nå synes jeg vi skal gå gjennom påstandene og studiene som blir sitert i det problematiske innlegget. La oss se om vi kan avdekke noen uregelmessigheter eller direkte feilinformasjon. Alle studiene er linket nederst i denne artikkelen, og om du ikke får tilgang til den fulle teksten kan jeg tipse om et lite verktøy som heter «Sci-Hub». Google it.

Studie 1 – (Charlotte) Young et al. (1971)

Her skriver Mari at de ulike gruppene spiste 1800 kalorier per dag, og at gruppen som spiste kalorier av høyere kvalitet, definert som sunn, ren mat, mistet 86,5 % mer kroppsfett enn de andre gruppene.

Problemet er bare at det ikke er en korrekt gjengivelse av studien. Jeg har sett nærmere på den, og det Mari skriver er ikke helt i tråd med det studien handler om.

For det første så var ikke dette en sammenligning av sunn og usunn mat. Den eneste forskjellen mellom de tre gruppene i studien er at den ene spiste 104 g karbohydrater om dagen, den andre 60 g om dagen og den siste 30 g om dagen. Jeg visste ikke at et kosthold ble definert som sunnere jo lavere innhold av karbohydrater det har?

Hele poenget med denne studien var at kostholdet skulle være så likt som mulig og at kun innholdet av karbohydrater skulle skille gruppene. Det var på intet tidspunkt snakk om å sammenligne sunn og usunn mat. I tillegg spesifiserer forfatterne at de ikke kontrollerte for aktivitetsnivået til gruppene, så her har man allerede en feilkilde.

Videre var det bare 8 personer med i studien, delt inn i 3 grupper. I den ene gruppen var det bare 2 personer. Dette er en særdeles statistisk svak studie som vi egentlig ikke kan trekke konklusjoner fra.

Så til resultatene. Forfatterne rapporterer store individuelle forskjeller i vektnedgang i de forskjellige gruppene. Når det er så få forsøkspersoner, så vil det derfor kunne bety at en annen fordeling hadde gjort at resultatet ble helt annerledes, selv om studien ble gjort på samme måte.

I tillegg rapporterer de en målefeil når de skulle estimere fettmasse på en av forsøkspersonene i den gruppen som gikk ned mest, så de tallene er rett og slett bare tatt vekk fra resultatmaterialet.

Som om ikke det var nok, så avslutter forfatterne med å anbefale det kostholdet som inneholdt 104 g karbohydrater – som var det som førte til lavest vektnedgang.

Derfor blir det problematisk når Mari Krogshus påstår at «gruppen som spiste kalorier av høyere kvalitet mistet 86,5 % mer kroppsfett enn de andre gruppene». Det er Mari selv som definerer at gruppen med det laveste karbohydratinntaket spiste mat av høyere kvalitet.

Det er regelrett feil og rett og slett villedende å påstå dette all den tid forfatterne av studien ikke forteller hva som ble spist. Det er ingen automatikk i at et lavere karbohydratinntak øker kvaliteten på kostholdet eller inntaket av “sunn, ren mat”.

Studie 2 – Benoit et al. (1965)

Når det kommer til denne studien skjønner jeg ingenting av hva Mari Krogshus påstår!

«Bare ved å bytte ut kvaliteten av maten som ble spist (ingen endring i tallet på kalorier) mistet testpersonene dobbelt så mye fett på bare 10 dager».

Nei, hæ? Det er ikke det studien handler om i det hele tatt!

Dette er en militærstudie som ble gjort på overvektige personer. Den er fra 1965, og er således kjempegammel. Den ble gjort for å undersøke hvor mye muskelmasse man mister når man kutter kalorier. Forsøkspersonene skulle gjennom en gitt protokoll. De ble delt i to grupper som gikk gjennom protokollen forlengs og baklengs. Man skulle ikke bare «bytte ut kvaliteten av maten som ble spist».

Ikke på langt nær!

Seks personer ble studert i 24 dager. Først skulle de gjennom 10 dager fasting, deretter 4 dager med 1000 kalorier og til slutt 10 dager med lavkalori, høyfett ketosediett. Halvparten gjorde dette i motsatt rekkefølge.

Hvordan i alle dager kan noen som har lest en brøkdel av teksten i denne studien påstå at dette ikke er noen endring i antall kalorier som ble spist? De fastet i 10 dager for deretter å spise bare 1000 kalorier om dagen i 4 dager.

Selvsagt ble kaloriene kuttet – DRASTISK.

Mari skriver at testpersonene mistet «dobbelt så mye fett på bare 10 dager».

Sammenlignet med hva? Det er ikke to sammenligningsgrupper her. De prøvde ikke å sammenligne dårlig kvalitet på mat og god kvalitet på mat på noe nivå!

Kanskje du merker at jeg begynner å bli irritert nå – beklager det – jeg skal prøve å roe meg ned.

Studie 3 – Bailes et al. (2003)

Dette er en mye bedre og nyere studie – men den er gjort på barn. Det å si at de gikk opp i vekt på et lavkalorikosthold, men ned i vekt på et lavkarbokosthold blir litt feil. Vi vet at rapportering av matinntak hos voksne er helt på trynet. Vi aner ikke hva vi får i oss. Når vi tror at vi går i kaloriunderskudd, så kan det motsatte være tilfellet.

Jeg utfordrer deg til å prøve å kontrollere et barn til å spise lavkalori. Selvfølgelig får vi feilkilder. Og det at Mari Krogshus i sitt innlegg sidestiller «lavkarbo» med «mat av bedre kvalitet» gjør meg litt irritert.

Man kan spise mat av god kvalitet selv om man får i seg karbohydrater, vel?!

Denne studien er mer et bevis på at du må følge et kosthold du trives med, og som du faktisk klarer å gjennomføre. Forfatterne selv skriver at de ikke kontrollerte for om barna faktisk fulgte dietten. Målet deres var egentlig å se hva som skjedde når foreldre og barn fikk informasjon om to forskjellige kosthold og faktisk IKKE klarte å etterleve kostholdet til det fulle.

Det de fant var at det var lettere for barna å følge et lavkarbokosthold enn et lavkalorikosthold. Det er selvsagt et bra funn som kan brukes i kliniske settinger, men det betyr absolutt ikke på noen måte at en gruppe som fikk lavkarbo gikk ned i vekt og en gruppe som faktisk spiste færre kalorier med dårligere mat gikk opp i vekt.

De sammenlignet ikke god og dårlig mat. De sammenlignet hvilke dietter som er lett for barn å følge!

Studie 4 – Claesson et al. (2009)

Denne studien er interessant og understreker det vi allerede har mistanker om når det gjelder nøtter. Kroppen reagerer ikke helt likt på nøtter som andre typer matvarer. Man kan faktisk spise en hel del kalorier fra nøtter uten at det gir negativt utslag.

Teorien er at kroppen ikke absorberer kalorier fra nøtter på samme måte, eller at den kompenserer på et vis. Mest sannsynlig metter også nøtter en hel del mer enn godterier, eller? Da spiser man mindre annen mat gjennom dagen. Ingen overraskelser for så vidt.

Dette var en fin og interessant studie – men den er nok ikke så realistisk i det store bildet. De som spiser 1400 kcal ekstra i godterier HVER DAG har nok en jobb å gjøre. Dette er snittet for en 70 kg person basert på tallene fra studien. Dette var en studie på det vi kaller «overforing».

Interessant, men ikke relevant for de fleste.

Det vil si: å spise litt godteri en gang i uka når man ellers har et sunt kosthold og er aktiv er helt uproblematisk og er ikke noe du bør få tvangstanker og dårlig samvittighet av.

ALT i moderasjon, også sunnhet.

Studie 5 – Katcher et al. (2008)

Dette er en bedre studie, og egentlig den eneste av disse fem som direkte studerte det Mari Krogshus prøver å få frem. Her ble mat mange ser på som usunn (raffinert hvitt mel) sammenlignet med mat mange ser på som sunnere (fullkorn).

Likevel skriver forskerne at begrensninger i denne studien er at de hadde få forsøkspersoner og at den var over en relativt kort tidsperiode. I tillegg så mener de at endringer i aktivitetsnivå, livsstil og kosthold som de ikke kunne måle kunne ha påvirket resultatene de fikk.

De understreker at vi trenger mer forskning.

Likevel – ingen dårlig studie og egentlig et fint argument for å få mer fullkorn inn i kosten hvis du spiser mye raffinert hvitt mel og sukker!

Uansett skinner det gjennom at Mari kanskje ser etter visse mønstre i forskningen når hun skriver «lurer på hva resultatet hadde vært om de prøvde helt uten korn».

Som om fullkorn i moderate mengder liksom er usunt og farlig.

Det jeg sitter igjen med er en følelse av at Mari ikke engang har åpnet studiene som blir sitert.

Jeg sier IKKE at å spise sunt er dumt, at lavkarbo er Djevelen selv eller at å telle kalorier er eneste måte å gå ned i vekt på. Jeg sier heller ikke at Mari Krogshus er en dårlig person.

Jeg bare mener at denne måten å «rapportere» vitenskap på undergraver hele poenget med vitenskapen in the first place.

Det er ikke det at budskapet om å spise mat av høy kvalitet er så dumt. Tvert imot. Det er den generelle undertonen av kvasivitenskap som deles med veldig mange følgere som er problemet.

Forskere prøver kollektivt å bygge opp en stor base av litteratur med eksperimenter for å finne ut hvordan kroppen fungerer. Vi kan ikke trekke fram bare fem studier hvorav én er over 50 år gammel, velge å ikke lese noen av dem og si at vi har alle svarene.

Mari Krogshus har et ansvar når hun har så stor påvirkningskraft. Jeg etterlyser bare at hun skal være dette ansvaret bevisst.

Jeg bryr meg som nevnt egentlig ikke så mye om hva andre folk driver med. Unntaket er når god og dårlig informasjon blandes inn i en kvasivitenskapelig mølje som de fleste ufaglærte ikke har forutsetninger for å skille fra hverandre.

Folkens – vær kritisk til det dere får servert i sosiale medier. Bare fordi man vifter med studier betyr det ikke at man har forstått innholdet. Studier håndplukkes og misbrukes på det sterkeste bare for å bevise et poeng. Det er ikke til det beste for deg – bare for den personen som prøver å overbevise deg om noe, og som kanskje har noe å tjene på det.

PS: Jeg tar gjerne et tilsvar fra Mari Krogshus, og vil publisere det i sin helhet nedenfor så snart jeg har det.

Kilder

Young et al. (1971) Effect on body composition and other parameters in obese young men of carbohydrate level of reduction diet.

Benoit et al. (1965) Changes in Body Composition During Weight Reduction in Obesity: Balance Studies Comparing Effects of Fasting and a Ketogenic Diet.

Bailes et al. (2003) Effect of low-carbohydrate, unlimited calorie diet on the treatment of childhood obesity: a prospective controlled study.

Claesson et al. (2009) Two weeks of overfeeding with candy, but not peanuts, increases insulin levels and body weight.

Katcher et al. (2008) The effects of a whole grain-enriched hypocaloric diet on cardiovascular disease risk factors in men and women with metabolic syndrome.